Jukseterninger fra Middelalderen funnet i Bergen

Terninger er ikke akkurat noe nytt. De eldste som har blitt funnet er iranske og er faktisk om lag 5000 år gamle. Terningen som nylig ble funnet av arkeologer i Vågsbunnen i Bergen kan dateres tilbake til 1300-tallet. Så langt, ikke noe uvanlig egentlig, for i Bergen har man tidligere funnet over 30 terninger fra middelalderen. Det som derimot gjør denne terningen så spesiell, er at den sannsynligvis ble brukt til å jukse i terningspill. Terningen fra Vågsbunnen har nemlig to femmere og to firere, i stedet for ett- og to-tall.

 

Gambling i middelalderen

Spill med terninger er noen av de eldste formene for gambling vi kjenner til. Et spill som var veldig populært, er Passe-dix, som også er et av de eldste og enkleste terningspillene vi kjenner til. Dette spillet spilles med tre terninger og det er om å gjøre å kaste terningene og få en totalsum på minimum 10. Den første til å få en totalsum på under 10, har tapt. Så enkelt er spillet.

Når man spiller med tre terninger, er gjennomsnittskastet i passe-dix på 10.5. Dersom man da bytter ut en av de vanlige terningene med en jukseterning, vil et gjennomsnittlig kast øke til 11.5, og da har man økt sine sjanser betydelig. Det er også godt mulig at terningen ble brukt i en rekke andre strategispill fordi den ga juksemakeren en økt sannsynlighet til å vinne. Sannsynligvis byttet man ut bare én terning, slik at man minsket sjansen for å bli tatt i fusk. Det kan dermed virker som at både gambling og juksing var like vanlig i middelalderen, som det er i dag.

Det som gjør terninger til et så populært spill, i dag som i middelalderen, er at utfallet kun er basert på flaks. Dermed egner terninger seg spesielt godt for pengespill, noe det også har blitt brukt til. Faktisk var spillkulturen et så stort problem i middelalderens Bergen, at myndighetene så seg nødt til å forby det. Ifølge byloven av 1276 kunne kongens ombudsmenn konfiskere penger på bordet og i tillegg kreve alle deltagere for en halv mark
(ca. 107 gram) sølv i bot, dersom gambling ble oppdaget.
Gambling i Middelalderen

 

Hvem var juksemakeren, og hva skjedde egentlig med terningen?

Det er utrolig spennende å prøve å forestille seg hvem juksemakeren var og hva som egentlig skjedde med terningen. Ble han avslørt? Hvordan var i så fall reaksjon blant deltakerne rundt bordet?

Var det et lystig lag blant venner hvor slike overtredelser kunne tilgis mot tilstrekkelig kompensasjon, eller kom det til hissige sammenstøt? Hva skjedde egentlig med selve terningen – ble den kanskje sluppet av den nervøse juksemakeren, som ønsket å kvitte seg med bevis? Eller ble den kastet i sinne av en motspiller som nettopp hadde innsett at han hadde blitt svindlet, til dit hvor den endte opp med å bli funnet over 600 år senere?

Som vanlig sitter arkeologene med flere spørsmål enn svar, men dersom svindelen ble avslørt etter et kast kan vi ihvertfall konkludere med én ting – beviset lå ugjenkallelig på bordet. Alea iacta est – terningen er kastet, skal Caesar ha sagt da han krysset grenseelven Rubicon, og med det innledet den store romerske borgerkrigen. Betydningen er klokkeklar. Den endelige avgjørelsen er tatt, nå er det ingen vei tilbake. Han som kastet terningen, kan ikke ro seg unna.

 

Pengespill og sagakildene

I sagakildene er spill en metafor på den lykkelige tilstanden i gudeverdenen før Ragnarok. Hell i spill er noe heltefigurene besitter fordi de har gudene på sin side – det er gudommelig velvilje. Et godt eksempel på dette finner man i sagaen om Olav den hellige, hvor han vinner et landområde fra Sveakongen etter et utrolig terningkast. I dette spillet spilte de med to terninger og den som fikk den høyeste totalsummen, vant.

Sagaen forteller at Sveakongen kastet to seksere og dermed utbryter han at det er ingen vits for han å kaste, men Olav sier at det finnes seksere i terningene ennå. Olav kaster så dobbelt seks, men det ene terningen deler seg slik at den viser syv øyne. Slik vinner han øyen Hisingen. En utbredt forestilling har nok vært at hell i spill var skjebnebestemt, og at de som lyktes hadde høyere makter på sin side.

Det kan altså virke til at vi har gamblet, og jukset, i Norge i over 1000 år. Og selv om gambling var ganske så utbredt, kunne en spiller bli straffet dersom han ble tatt. Så det er kanskje enkelte ting som ikke har forandret seg mye på 1000 år, for vi gambler fortsatt, selv om enkelte spill er ulovlige. I mars ble det avdekket en hemmelig pokerklubb i Oslo og spillerne ble tatt med inn til avhør av politiet. Les alt om dette i nyheten vår!